Nyheter

noimage

Etikkundersøkelse i Sandnes kommune
Dette er en oppfølging av en undersøkelse vi foretok i 2008. Kommunen har gjennomført en rekke tiltak som har positiv effekt på de ansattes etiske bevissthet, men enkelte utfordringer gjenstår.

Dette er en oppfølging av en undersøkelse vi foretok i 2008. Kommunen har gjennomført en rekke tiltak som har positiv effekt på de ansattes etiske bevissthet, men enkelte utfordringer gjenstår.

Gjennomgangen vår viser at kommunen har gjennomført en del tiltak for å øke den etiske bevisstheten og kunnskapen, i kjølvannet av forrige undersøkelse. Det ser ut til at tiltakene har hatt positiv effekt.

Undersøkelsen vår tyder på at de ansattes kjennskap til kommunens etiske retningslinjer er langt bedre i 2013 enn i 2008. De ansatte har også veldig god kjennskap til etiske retningslinjer og normer innen eget fagområde.

I 2008 anbefalte vi kommunen å iverksette tiltak som reduserte brudd på taushetsplikt, yrkesetiske normer, mobbing, trakassering og diskriminering. Undersøkelsen i 2013 tyder på at bildet er nokså likt fem år etter.

Hva er grunnen til dette? Den mest opplagte forklaringen er at antall brudd av denne typen ikke er redusert, og at det skjer i like stor grad i dag som for fem år siden. Men forklaringen kan også knyttes til kommunens etikksatsing. Levekår er det tjenesteområdet som ser ut til å ha arbeidet mest med etiske problemstillinger, spesielt i forbindelse med profesjonsutøvelsen. Samtidig er det innen levekår de ansatte i størst grad opplever etisk vanskelige situasjoner, og det er her det har vært en økning i observerte brudd av denne typen. Derfor kan det tenkes at økningen er et utrykk for at de ansatte er blitt mer etisk bevisste, reflekterte og kritiske, like mye som det har vært en faktisk økning i antall brudd.

Paradoksalt nok kan altså den store etikksatsingen innen levekår resultere i flere observerte brudd mht. taushetsplikt og yrkesetiske normer, noe som er mer utfyllende beskrevet i rapporten.

Etter vår vurdering er det vanskeligere å knytte kommunens etikksatsing opp mot endringer av observasjoner knyttet til mobbing, trakassering og diskriminering (17 %). I 2008 observerte 18 % av de ansatte innen levekår dette, i 2013 var andelen økt til 21 %.

Kommunen bør også merke seg at over en tredjedel med lav stillingsprosent innen levekår har observert trakassering, mobbing eller diskriminering. Selv om det er relativt få ansatte i denne gruppen som har svart, mener vi at kommunen bør se nærmere på dette.

Det bør legges til at de ansatte i levekårssektoren i Sandnes har observert færre brudd på taushetsplikt, yrkesetiske normer, mobbing/trakassering osv. enn sine kollegaer i Stavanger.

Undersøkelsen tyder på at det er en ganske god varslingskultur i Sandnes kommune, og at den er blitt bedre siden 2008. Svært få oppgir at de ville latt være å varsle om kritikkverdige forhold. Det er også gledelig å registrere at de fleste ville valgt å varsle til sin nærmeste leder/overordnet leder, i tråd med kommunens mål om å håndtere sakene på lavest mulig nivå.

Nesten 18 % av de ansatte i kommunen oppgir at de har varslet i løpet av de to siste årene. De tjenesteområdene der de ansatte har observert flest brudd på taushetsplikt, yrkesetiske normer og mobbing/trakassering er også de tjenesteområdene der de ansatte har varslet om kritikkverdige forhold flest ganger. Det er rimelig å tro at det er en sammenheng her, noe vi finner positivt. Dette kan tolkes i retning av at de ansatte som regel sier fra når noe er ugreit.

Vi finner imidlertid indikasjoner på at de ansatte ikke alltid skiller mellom avviksrapportering og varsling, og at enkelte regner avviksrapportering som varsling.

Ledelsens håndtering av varsling. Det er positivt at de fleste ansatte som har varslet opplever at ledelsens reaksjon stod i forhold til varselets alvorlighetsgrad. Men det er urovekkende at over 35 % opplever at ledelsens reaksjon ikke gjør det.

I både Sandnes og Stavanger pekes det fra ledelseshold på at deres taushetsplikt ofte begrenser hva man kan gi tilbakemelding om.

Etisk vanskelige situasjoner. Det er store forskjeller mellom sektorene, spesielt mht. i hvilken grad de ansatte opplever etisk vanskelig situasjoner i arbeidet. Ansatte innen levekår opplever i langt større grad etisk vanskelige situasjoner i sitt arbeid enn ansatte innen teknisk/kultur. Dette ser ut til å skyldes at virksomheter og avdelinger innen levekår har en langt hyppigere brukerkontakt, og at arbeidet og brukerkontakten er av en helt annen karakter. Kommentarene kan tyde på at den etiske refleksjonen ofte oppstår i forbindelse med de ansattes relasjon til bruker, og forhold knyttet til brukes autonomi.

Spørsmålet innen teknisk/kultur er imidlertid om det at de ansatte i liten grad opplever etisk vanskelige situasjoner er et uttrykk for lav etisk bevissthet innen dette tjenesteområdet? Eller skyldes det at de ansatte rent faktisk kommer opp i færre etisk vanskelige situasjoner her? Datamaterialet vårt kan tyde på at den lave forekomsten hovedsakelig skyldes at man rent faktisk kommer opp i færre etisk vanskelige situasjoner, og bare til en viss grad skyldes lav etisk bevissthet innen sektoren.


Anbefalinger oppsummert

  • Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hvorfor det har vært en økning i andelen ansatte som har observert mobbing/trakassering og diskriminering, og hvorfor det er så mange innen levekårsektoren som har observert dette. Kommunen bør iverksette tiltak for å redusere forekomsten.
  • Vi anbefaler kommunen å se nærmere på den høye andelen ansatte som ikke opplever at ledelsens reaksjon stod i forhold til varselets alvorlighetsgrad, spesielt innen sentraladministrasjon og teknisk/kultur. Kommunen bør vurdere tiltak for å øke tilliten til varslingssystemet.


Les hele rapporten her.

Kontaktperson for prosjektet er Svein Kvalvåg, 47252579,

Publisert 06.12.2013 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  webmaster
Source : 


  • x
  • x