Nyheter

noimage

Arbeid mot frafall i Sandnes-skolen
Det jobbes bra med overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet, og med fravær og tilpasset opplæring. Men det fortsatt er rom for forbedringer.

Siktemålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan Sandnes kommune arbeider med elever som har høyt fravær og store faglige og sosiale utfordringer i skolen. Disse elevene er særlig utsatt for å falle ut av videregående opplæring etter at de har gått ut av grunnskolen.

Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at skoleeier og skolene i Sandnes jobber bra i forhold til overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet, i forhold til fraværshåndtering og tilpasset opplæring, men at det fortsatt er rom for forbedringer.

Kommunen har ikke utarbeidet fraværsstatistikk samlet for grunnskolen eller de ulike trinnene. Det er derfor ikke mulig å si noe eksakt om hvordan elevfraværet har utviklet seg samlet sett for barneskolene og ungdomsskolene i Sandnes. Tall fra utvalgte skoler tyder på at fraværet ligger mellom to prosent og fem prosent.

Det er en relativt høy andel av elevene ved tre undersøkte skoler som har mer enn 10 dagers fravær i løpet av skoleåret. På 10. trinn i 2016/2017 hadde nesten en tredjedel på Giske skole mer enn 10 dagers fravær, mens det lå på drøyt 20 prosent ved Riska og Øygard.

Andelen synker raskt når vi tar utgangspunkt i de som har mer enn 20 dagers fravær i løpet av skoleåret. På 10. trinn i 2016/ 2017 lå andelen på 11 prosent ved Giske, mens den var 6 prosent ved Øygard. I elevsaker der det er snakk om omfattende og alvorlig skolevegring, kan skolen føle seg maktesløs når eleven ikke vil på skolen.

Størstedelen av fraværet kan forklares med elever som har sykdommer eller diffuse helseplager. Blant sistnevnte er det en glidende overgang til elever som vegrer seg for å gå på skolen – altså elever som opplever et følelsesmessig ubehag med å gå på skolen. Gutter ser ut til å være overrepresentert mht. skulk, mens jenter i større grad er syke eller har diffuse helseplager.

Alle skolene har rutiner for fraværshåndtering, men det er noe forskjell mellom skolene hvor raskt de responderer på oppstått fravær. Veilederen for fraværshåndtering i Sandnesskolen er lite presis mht. hva som skal oppfattes som alvorlig og bekymringsfullt fravær.

Hovedbildet av ungdomsmiljøet i Sandnes er positivt. Det er imidlertid flere ungdommer som sloss, og ungdomskriminaliteten er på vei oppover. Politiet og oppsøkende ungdomsteam i Sandnes har erfart at det avtales slåsskamper, eller såkalt «beefing». Ledelsen ved berørte skoler har imidlertid tatt grep for å rydde opp, blant annet i forhold til å forby klesplagg som identifiserer ungdomsgrupperinger, og initiere samarbeid med ulike støtte- og hjelpetjenester for å ta hånd om enkeltelever. Oppsøkende ungdomsteam har gjennom økt bemanning fått mulighet for å drive oppsøkende virksomhet og sette i verk forebyggende tiltak.

Den tilpassede opplæringen i Sandnes kommune er inne i en brytningstid og skal følge opp Stortingets vedtak om ny lærernorm. Sandnesskolen har gjennomgått en stor økonomisk omstilling de siste årene, og voksentettheten i ungdomsskolen har gått ned. Per i dag varierer det noe fra skole til skole hvor mye ressurser som brukes på tilpasset opplæring i ordinær undervisning. Andelen elever med spesialundervisning har gått ned de siste årene, og Sandnes er den bykommunen blant de 10 største kommunene i Norge som har lavest andel av elever med spesialundervisning. Andelen elever med spesialundervisning går ned i Sandnesskolen, men andelen øker sterkt fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. I ordinær undervisning benyttes ulike tiltak for å gi tilpasset opplæring som delingstimer, nivåinndelte lekseplaner og lærestoff mv.

Et sentralt spørsmål har vært om ungdomsskolene i Sandnes greier å løfte de faglig sett svakeste elevene på ungdomstrinnet. De tre undersøkte skolene – Giske, Riska og Øygard - har sett under ett greid å løfte de svakeste elevene. Nasjonale prøver viser for sin del at andelen ungdomsskoleelever på de laveste mestringsnivåene i engelsk, matematikk og norsk hovedmål blir stadig mindre.

Det har også vært en positiv utvikling i eksamenskarakterene i 10. trinn i fagene engelsk og matematikk, mens eksamenskarakterene i norsk hovedmål viser større grad av stabilitet. Forbedringen er særlig markant i matematikk. I likhet med utviklingen i eksamenskarakterene, har grunnskolepoengene for Sandnes vist en positiv utvikling. Flere elever får imidlertid fritak fra karakterer eller at de ikke får vurdering i mer enn halvparten av fagene på grunn av høyt fravær. I 2009 var andelen 2,14 prosent, men den i 2017 hadde økt til 5,82 prosent.

73 prosent av ungdommene fra Sandnes gjennomfører videregående opplæring innen fem år og i likhet med Norge for øvrig, er langtidstendensen en svak økning i andelen som gjennomfører.

Rapporten kan leses her.

Kontaktperson for prosjektet er Ståle Opedal, stale.opedal@rogaland-revisjon.no, tlf 46 46 98 19.

Publisert 30.08.2018 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x