Nyheter

noimage

Kilde: Pixabay.com

Byggesaksbehandling i Rennesøy kommune
I prosjektet har vi sett nærmere på kompetanse, kapasitet, fullmakter, likebehandling og selvkost knyttet til byggesaksbehandling.

I delegasjonsreglement er det klarlagt hvilken myndighet som ligger til rådmannen og hvilken myndighet som er delegert til Hovedutvalget for PMU  ifm. byggesaker.

Det har vært en del utskifting av byggesaksbehandlere i kommunen, noe som i perioder har påvirket kompetansen. Rennesøy har inngått et samarbeid med Stavanger kommune om tilsyn og saksbehandling av byggesaker. Kapasiteten vil da øke, og de vil få økt kompetanse gjennom et større fagmiljø. Kommunen har over lengre tid hatt manglende kapasitet til å gjøre tilsyn i tilstrekkelig omfang.

Kommunen har et etikkreglement som gjelder for de ansatte, men som ikke gjelder for de folkevalgte.

Både saksbehandlere og de folkevalgte vurderer sin habilitet. De folkevalgte i Hovedutvalget for PMU tar opp i møtet i Hovedutvalget om de er inhabile, og avgjørelsen blir fattet av organet og protokollført.

Det er åpenhet i byggesaker. Kommunen har offentlig journal og alle vedtak i byggesøknader som behandles av administrasjonen legges frem i Hovedutvalget for PMU. I øvrige saker, der vedtak fattes av Hovedutvalget for PMU, er saksfremleggene tilgjengelige på Rennesøy kommunes hjemmeside.

Klager behandles av Hovedutvalget for PMU. De folkevalgte utsettes for påvirkning fra innbyggerne, for eksempel ved at innbyggere som har klaget på et vedtak tar kontakt med de folkevalgte før behandlingen. I 13 av 32 klagesaker fattet Hovedutvalget for PMU et annet vedtak enn rådmannens innstilling. I byggesaker er det imidlertid rom for skjønnsmessige vurderinger, og det kan være nyanser i sakene, som gjør dem forskjellige. Kommunen bør i alle tilfeller etterstrebe likebehandling, i den grad ikke relevante hensyn begrunner forskjellsbehandling. Dette vil gjelde enten det er delegert til rådmannen å fatte beslutninger eller til Hovedutvalget for PMU.

Kommunen har ikke vedtatt full selvkost for byggesaker. Kommunen fører selvkostregnskap for byggesaker og har siden 2014 gått i underskudd hvert år, dvs. at kommunens gebyr ikke overskrider kommunens kostnader forbundet med byggesaker. Kommunen utarbeider en budsjettkalkyle og foretar en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor byggesaksområdet. Dette gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost.

I regnskapsrevisjon for 2018 er det ikke avdekket avvik i forhold til utfakturering og bruk av riktig gebyrsats.

Kommunen har ikke skriftlige rutiner for registrering av antall dager saksbehandlingen har pågått. Saksbehandler har selv ansvar for å ha kontroll på tidsaspektet, og fullføre sakene innen tidsfristen. Tidsbruk og tidsfrister fremgår per i dag ikke av kommunens saksbehandlingssystem, slik at det blir veldig sårbart ved sykdom og utskiftninger. Ifølge kommunen får tiltakshaver automatisk gebyrreduksjon ved overskridelse av tidsfristene i plan- og bygningsloven § 21-7. Ettersom kommunen ikke har rutiner for registrering av tidsbruk, foreligger det en risiko for at dette ikke blir gjort. Det ligger muligheter i saksbehandlingssystemet i forhold til registrering av tidsbruk, men denne er benyttet. Kommunens gebyrtap fremgår ikke av regnskapet.

Uformelle møter med saksbehandler og innbygger/utbygger dokumenteres ikke. Dette kan føre til uenigheter i etterkant i forhold til hva som ble sagt. 

Les hele rapporten her.

Kontaktperson for denne rapporten er Elin Fagerheim Bjerke,  eller 91342364.

Publisert 02.04.2019 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x