Nyheter

noimage

Kilde: Pixabay.com

Oppfølging av risikoutsatte barn og unge i Stavanger kommune
Hvordan følger kommunen opp risikoutsatte barn og unge i aldersgruppen 12-18 år?

Med «risikoutsatte» menes barn og unge som er eller har vært involvert i voldshendelser og/eller rusproblematikk, og som i noen tilfeller kan ha et stort skolefravær som følge av dette.

En positiv utvikling har snudd. Kriminalitetsutviklingen blant barn og unge under 18 år i Sør-Vest politidistrikt danner et bakteppe for kommunens arbeid med volds- og rusproblematikk. Etter flere års nedgang, har den registrerte ungdomskriminaliteten økt hvert år siden 2014.

I et tiårsperspektiv er det likevel en nedgang i den registrerte kriminaliteten. Mens det i 2007 ble registrert 2849 forhold, var antallet i 2017 1973 forhold, noe som er en reduksjon på over 30 prosent. Ser vi på kriminalitetsutviklingen tilbake til 2003, er det først og fremst økningen i antallet registrerte narkotikasaker som bekymrer. Og tallmaterialet fra Sør-Vest politidistrikt viser en utvikling med stadig flere unge registrert, helt ned i 12-13 års alderen.

Kommunens kartlegging, tiltak og evaluering. En sentral aktør i kommunens kartleggingsarbeid er Uteseksjonen. Uteseksjonens oppsøkende team gir kommunen en viss oversikt over de unges bevegelser og aktiviteter, både i sentrum og i bydelene. Et eksempel: Ansamlinger av barn og unge på bestemte steder blir et vedvarende problem. Uteseksjonen kan da gjøre følgende:

  • Samle aktuelle instanser, herunder politiet, og utnevne faste kontaktpersoner.
  • Arrangere et møte med de unge, hvor målet er å få til en avtale om hva som er akseptert atferd.
  • Øke voksentettheten på det aktuelle stedet.

 

Etter at tiltakene har fått virke en periode, innkaller SLT-koordinator involverte instanser til et evalueringsmøte, hvor tiltakenes effekt blir gjenstand for drøfting

Flere meldinger knyttet til vold og rus. Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet som omhandler barnets rusmisbruk eller barnets atferd/kriminalitet, har økt. Meldingene omhandler barn helt ned i 13-14 årsalderen, noe som understreker viktigheten av å starte kommunens forebyggende arbeid på et tidlig tidspunkt.

Etterlyser en handlingsplan som samler de erfaringer som hittil er gjort. Rektorer intervjuet i prosjektet, tar til orde for å få på plass en rutine eller handlingsplan, tuftet på de erfaringene som hittil er gjort, knyttet til elever med omfattende volds- og rusproblemer. Per i dag er det ikke gitt hvem som skal koordinere tjenestene. Dette er en tidkrevende oppgave som krever god oversikt. Utnevnelse av koordinator bør være ett av flere punkter som bør inngå i en slik plan, og kan være ett av flere bidrag for å bedre samspillet mellom involverte parter.

Konsekvenser for læringsmiljøet. Rektorer og sosiallærere intervjuet i prosjektet forteller om enkeltelever med rus- og voldsproblematikk som har hatt en negativ innvirkning på skolemiljøet. Skolene legger ikke skjul på at tiltak som å tilby disse elevene undervisning utenfor klasserommet og/eller gi elevene en-til-en undervisning er ressurskrevende. For å få til dette har skolene måttet omdisponere ressursene innenfor sine rammer. Omrokeringene (uten at det formelle har vært på plass) har vært nødvendige, men endringene er gjort i enighet med foresatte og PP-tjenesten. Omfanget av endringene lar seg imidlertid ikke tallfeste, fordi endringene har vært av forbigående karaktér. Flere rektorer går langt i å innrømme at endringene tidvis har resultert i et dårligere tilbud til gjenværende elever.

Kommer hjelpen for sent i opplæringsløpet? PP-tjenesten spiller en viktig rolle i arbeidet med å tilrettelegge undervisningen for elever med volds- og eller rusproblematikk, og etter tilråding fra PP-tjenesten kan skolene benytte Lenden skole og ressurssenter. I praksis opprettes de fleste sakene på de høyeste grunnskoletrinnene, noe de ansatte ved Lenden opplever som noe sent. Hva som kan være årsaken til dette er vanskelig å si, men den generelle tendensen er at antallet henvisninger til PP-tjenesten i Stavanger er sterkt økende. Og med en stadig økende arbeidsmengde reduseres PP-tjenestens muligheter for å få til en raskere saksgang. Dessuten: slik lovverket er innrettet per i dag, medfører en individbasert rettighetsorientering at mye tid og ressurser går med til utarbeidelse av sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak.

Mobilbruk og holdningsskapende arbeid. I etterkant av en voldsepisode ved Austbø ungdomsskole, som ble filmet av medelever, valgte skolen blant annet å rette fokuset mot tilskuerrollen. Spørsmål som ble drøftet med elevene var: Hvorfor sa du ikke fra? Hva kan du gjøre i lignende situasjoner? Er du uskyldig dersom du bare ser på?

Skolen sendte også ut et brev til alle foresatte som omhandlet temaet «barn som tilskuer».Her ble foreldrene oppfordret til å snakke med barna om dette. I brevet tas det til orde for at elevene må bli klar over at å gripe inn ikke er å sladre, men at dette handler om å stå opp mot ting som ikke er greit, og være god mot hverandre.

Kommunen bør få bedre oversikt over fraværet. Høyt fravær gir seg ofte utslag i dårlige karakterer, og i noen tilfeller er fraværet så høyt at fritak for karakterer blir konsekvensen. Andelen elever som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng har økt blant Stavanger-elevene, og andelen ligger nå godt over gjennomsnittet i Rogaland. (Dette er elever som fritas fra karakterer eller elever hvor læreren mangler vurderingsgrunnlag grunnet stort fravær). Økningen kan trolig ikke alene tilskrives fravær. Andre årsaker som også spiller inn er:

  • Skolenes fritakspraksis
  • Flere flerspråklige elever på ungdomstrinnet med kort botid i Norge.

 

Men etter vår vurdering bør kommunen sette inn tiltak for bedre oversikten over fraværet, ikke bare på individ- og skolenivå, men også på bydels- og kommunenivå.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson for denne rapporten er Frode K Gøthesen, , 40620725.

Publisert 21.11.2018 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x