Nyheter

noimage

Kilde: Pixabay.com

Varslingsrutiner og varslingshåndtering i Sola kommune
Lett tilgjengelige varslingsrutiner, men behov for presisering av hvem varslingen omfatter og hvilke kanaler som kan benyttes.

Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere hva slags rutiner Sola kommune har for varsling og hvordan kommunen arbeider for å håndtere varslingssaker.

Arbeidsmiljølovens regler om varsling ble først tatt inn i loven i 2007 og var opprinnelig plassert i to ulike kapitler i loven. For å synliggjøre reglene og gjøre dem mer brukervennlige ble de samlet i et nytt kapittel 2 A fra 1. juli 2017. Et hovedformål med lovendringen var å signalisere at varsling både er lovlig og ønsket. I tillegg ble virkeområdet for loven utvidet til å omfatte innleide arbeidstakere.

Sola kommune utarbeidet retningslinjer for varsling etter at det ble et lovkrav i 2007, og foretok en større revisjon av retningslinjene i 2016. En viktig endring i 2016 var å endre varslingsmottaket fra hovedverneombudet til et eksternt varslingsmottak der et advokatfirma står som mottaker av varsler. Et advokatfirma har profesjonsbestemt taushetsplikt og kan framstå som tryggere for varsleren enn den generelle taushetsplikten i forvaltningsloven der partsinnsyn er et viktig element.

Fra rådmann og rådmannens ledergruppe er det understreket ved en rekke anledninger at det skal være en lav terskel for å melde fra i Sola kommune. Hovedbudskapet til de 1860 ansatte i kommunen er at det skal være mulig og trygt å varsle. Og det viktigste er at det meldes fra, og forholdet blir grepet tak i og løst, snarere enn å bruke tid på å definere saken som et varsel, avviksmelding, klage, personalsak eller bekymringsmelding.

Det er en utbredt oppfatning blant de intervjuede om at det store flertallet av ledere og ansatte vet at Sola kommune har varslingsrutiner og at disse er lett tilgjengelige. Virksomhetsledere, tillitsvalgte og verneombud – altså de som kan motta varsler – er de som oppfattes å ha best kjennskap. Det er også disse gruppene som i størst grad har fått opplæring i dette temaet. Desto lengre ut i organisasjonen, desto større usikkerhet om hvorvidt de ansatte kjenner til kommunens varslingsrutiner. Vikarer blir trukket fram som en gruppe med begrenset kjennskap, spesielt de som er ut og inn av kommunen på korte oppdrag. Også de uten tilgang til egen PC i jobben blir nevnt i denne sammenhengen.

Funnene viser at de fleste varslinger enten går direkte til nærmeste leder/ virksomhetsleder eller at den ansatte/de ansatte går via verneombud eller plasstillitsvalgt. Direkte rapportering til eksternt varslingsmottak forekommer sjeldent. I enkelte saker der nærmeste leder er oppfattet å være en del av problemet, er saken tatt direkte opp med vedkommendes overordnede leder.

På rådmannsnivået er det i perioden 2014-2018 blitt håndtert 8 varslingsaker. Det er samme antall saker som Stavanger kommune har håndtert i samme tidsrom. Alle sakene har sitt utspring i tjenesteområdene levekår og oppvekst og kultur. Over halvparten av sakene dreier seg om ledelse/arbeidsmiljø. Et fellestrekk er at sakene ikke har funnet sin løsning lokalt, og derfor blitt håndtert på rådmannsnivået. Sakene er blitt registrert og skriftliggjort og det er gitt informasjon til varsler, med mindre varslingen har vært anonym. Den det er varslet om, er så langt vi kan bringe på det rene, blitt informert for å ivareta rettsikkerhetshensyn og hensynet til kontrakdikjon.

Gjennomgående får Sola kommune god skår på betingelsene for å kunne ytre seg om kritiske forhold på arbeidsplassen. Varslerne er i stor grad blitt tatt på alvor ved varsling av kritikkverdige forhold. Vi har ikke kommet over eksempler på varsling av kritikkverdige forhold som er forsøkt dysset ned, feid under teppet, eller på annet vis blitt avvist eller neglisjert. Omfanget av varslingssaker som er håndtert på virksomhetsnivå er imidlertid usikkert. Det bør derfor vurderes å bedre oversikten over varslingssaker som håndteres på virksomhetsnivå og mer systematisk gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger lokalt som kan forebygge at slike saker dukker opp.

For spørsmål om rapporten, henvend deg til Ståle Opedal, forvaltningsrevisor, tlf: 464 69 819, e.post: stale.opedal@rogaland-revisjon.no

Les hele rapporten her.

Publisert 15.11.2018 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x