Antallet bosatte flyktninger. Eigersund kommune har til sammen 483 personer med flyktningebakgrunn bosatt i kommunen (tall per 01.01.2017).  Samme dato hadde kommunen totalt 14 899 innbyggere. I prosent utgjør flyktningene dermed 3,2 prosent av innbyggertallet.

Eigersund har i all hovedsak innfridd anmodninger og vedtak om bosetting, og hittil har kommunen sørget for at alle er bosatt innen seks måneder etter at avtale med IMDI er kommet i stand. Dette viser at Eigersund kommune jobber planmessig i arbeidet med bosetting av flyktninger, og i henhold til nasjonale målsettinger. Etter en topp i 2014 og -15, har antallet som skal bosettes gått ned.

Økte kostnader. Som følge av et økt antall flyktninger, har kommunens utgifter til bosetting økt de siste årene, selv etter at statlige tilskudd er trukket i fra. Samtidig ser vi at personer med flyktningebakgrunn utgjør en stadig større prosentandel av det totale antallet sosialhjelpsmottakere i kommunen. I 2016 hadde 37 prosent av alle sosialhjelpsmottakerne flyktningebakgrunn, mot 14 prosent i 2007.

Introduksjonsprogrammet og intern organisering av flyktningarbeidet. Eigersund oppfyller introduksjonslovens krav om å tilby nyankomne flyktninger et introduksjonsprogram senest tre måneder etter ankomst. Programmet blir tilpasset den enkeltes opplæringsbehov, og innholdet blir dokumentert i individuell plan. Blant deltakerne er fraværet lite og gjennomføringsgraden høy, og en høy andel blir utplassert på en arbeidsplass i løpet av programmet.

Men få deltakere får innvilget forlengelse av programmet, selv om de åpenbart ikke har klart å tilegne seg tilstrekkelige norskkunnskaper i løpet av programmet. Hittil har kommunen dessverre ikke maktet å tilby et helårlig fulltidsprogram, men NAV Eigersund vil sette inn tiltak for å rette på dette fra høsten 2018.

Samarbeidet mellom Eigersund voksenopplæringssenter, Flyktningetjenesten og NAV ser ut til å fungere bra. Samtidig kan NAV med fordel bli tidligere involvert i introduksjonsprogrammet, for å få til en mer glidende overgang for deltakerne, fra program til utdanning eller arbeid. Og både læringssenteret, Flyktningetjenesten, NAV Eigersund og kommunen som helhet kan med fordel samarbeide tettere om utplasseringen i programmet, for å sikre relevant praksis til rett tid.

Norskopplæring og resultater. Blant dem som gikk opp til norskprøven vinteren 2017 har nærmere halvparten klart A2-nivå eller bedre i samtlige disipliner, noe som må sies å være bra. Imidlertid er antallet analfabeter i introduksjonsprogrammet økende, noe som vil gjøre ekstra utfordrende å nå et slikt resultat de nærmeste årene.

Vi ser at Eigersund kommune mangler rapporteringsrutiner for å kunne følge flyktningenes prestasjoner i norsk over tid. I tillegg blir kommunens målsetting på dette punktet for generell. I kommunens plan for inkludering- og integrering 2016-19 heter det at «flest mulig skal nå nivå A2 eller bedre i løpet av introduksjonsprogrammet». Dette er en målformulering som med fordel kan spesifiseres, da det i de fleste tilfeller ikke er realistisk at analfabeter skal nå nivå A2 i løpet av det toårige programmet.

Sysselsetting. Mens sysselsetningsnivået blant personer med flyktningebakgrunn tidligere har ligget noe over landsgjennomsnittet, har dette nå snudd. Nivået i Eigersund ser ut til å ha direkte sammenheng med den generelle konjunkturnedgangen vi har vært vitne til som følge av fallet i oljeprisen høsten 2014. I tillegg bidrar et økende antall analfabeter til at stadig flere går videre på norskopplæring etter endt program, og at de dermed bruker lengre tid på å komme seg i arbeid.

Flyktningenes vurderinger av integreringsarbeidet i Eigersund. Med utgangspunkt i NAV sin oversikt over hvilke personer med flyktningebakgrunn som ankom Eigersund i 2012 og 2013, har vi gjennomført en kartlegging. Hovedtrenden er at de fleste har gått over til jobb, utdanning eller annen aktivitet for kvalifisering til arbeid, etter endt program. Dette må sies å være positivt. Samtidig ser vi at gruppen totalt sett har en svak tilknytning til arbeidslivet. Under halvparten har fått seg jobb, og blant disse er det svært få som har fått 100 prosent stilling.

De intervjuede er tydelige på at det viktigste er å lære seg norsk og få seg jobb, men at introduksjonsprogrammet er for kort til å kunne tilegne seg tilstrekkelige norskkunnskaper. Etter vår vurdering taler dette for at kommunen i større grad bør vurdere forlengelser av programmet, noe som i praksis ikke gis per i dag. De fleste vi har intervjuet opplever Eigersund som et bra sted å bo, og de forteller at de deltar i ulike sosiale aktiviteter på fritida.

Tiltak for økt sysselsetting. I Eigersunds plan for inkludering og integrering skisseres flere tiltak for økt yrkesdeltakelse blant flyktninger, herunder etablering av et kommunalt arbeidstreningstilbud for flyktninger. Så langt har kommunen imidlertid ikke opprettet et slikt tilbud. Videre kan vi lese at kommunen skal stille seg mer åpen for å ta i mot flyktninger, både til i språktrening, arbeidstrening/ sommerpraksis, aktivitetstilbud og ordinært arbeid. Hittil har kommunen gjort lite for å oppfylle sin egen målsetting på dette punktet, og få kommunale virksomheter tar imot flykninger i språk- eller arbeidspraksis.

Fra 01.01.2017 er det i henhold til lov om sosiale tjenester i NAV aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, og per i dag benyttes statlige NAV-tiltak til de som kan nyttiggjøre seg dette. Imidlertid er det flere mottakere av økonomisk sosialhjelp som blant annet på grunn av språklige begrensninger ikke kan nyttiggjøre seg disse tiltakene. Denne gruppen har ikke et kommunalt tilbud som ivaretar aktivitetsplikten, og for disse blir det per i dag gjort unntak for aktivitetsplikten.

Boforhold. Av det totale antallet personer med flyktningebakgrunn i Eigersund, 483 (per 01.01.2017), er det 43 som har fått tildelt startlån fra Husbanken. Det lave antallet kan trolig direkte relateres til den forholdsvis svake tilknytningen til arbeidsmarkedet som denne gruppen ser ut til å ha.

Flyktningetjenestens fire ansatte bistår med å skaffe til veie bolig for flyktninger som skal bosettes. Husleieavtalene blir inngått mellom huseier og flyktning, mens NAV stiller med depositumserklæring. Utelukkende bruk av private huseiere forutsetter at flyktningene er i stand til å følge vanlige husordensregler, og hittil har Flyktningetjenesten fått få klager. Blant flyktningene vi har intervjuet er det få som klager over boligens størrelse eller lokalisering, og det er heller ingen som opplever at de bor i noen for «ghetto». Dette peker i retning av at de fleste er tilfredse med boforholdene, noe som må sies å være positivt.