Aktuelt

Leve hele livet Stavanger

Publisert: 18.06.2019 Oppdatert: 03.09.2019

Kommunen har lykkes relativt godt med å implementere Leve HELE LIVET ute i tjenestene, men vi finner store forskjeller mellom helse- og sosialdistriktene.

 

Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke hvor godt Leve HELE LIVET-satsingen er blitt implementert ute i tjenestene og om brukerne har høstet kvalitetsmessige gevinster, i tråd med reformens mål om å støtte de eldre til et aktivt liv. Vi har gjennomført tilsvarende prosjekter i Eigersund, Hå og Sandnes kommune i samme periode.

I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i Stavanger kommunes mål om bedre og billigere tjenester. Oppmerksomheten har vært rettet mot hva kommunen gjør for at eldre kan bo hjemme og klare seg selv best mulig. Til tross for sykdom og funksjonssvikt skal de eldre få mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig og få støtte til å mestre hverdagen. Tankesettet er at eldre selv skal ta grep og være sjef i eget liv. Når livet går mot slutten, skal eldre få god omsorg og pleie som kompenserer for det pasientene ikke klarer selv.

I satsingen inngår blant annet hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Hverdagsrehabilitering (HRH) handler om tidlig innsats, dvs. å sørge for at mennesker som har hatt et funksjonsfall ikke forverres og glir inn i rollen som langtidsbrukere av tjenester. HRH innebærer å gi et skreddersydd «ytelsessjokk» i form av fysisk trening eller opplæring. HRH-teamet er organisert som en egen virksomhet under Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester. Hverdagsrehabilitering startet opp som en pilot i Madla bydel i 2012, før det ble utvidet til hele kommunen i 2014. HRH var viktig i første versjon av Leve HELE LIVET. Hverdagsmestring går ut på at hjemmesykepleien gir brukere opplæring (opplæringstiltak) til å mestre flere hverdagsaktiviteter. Dette virkemidlet stod sentralt i den andre versjonen av satsingen. I Stavanger er ikke bare hverdagsmestring en grunnholdning i tjenesten, men er også skilt opp som en egen vedtaksform (opplæringstiltak).

Hovedinntrykk:

  • Vi finner flere indikasjoner på at de overordnede brukerrettede målene med Leve HELE LIVET nås. Blant annet ser det ut til at innslagspunktet for når de eldre trenger hjelp, utsettes. 
  • Leve HELE LIVET-satsingen har vært en viktig inspirasjonskilde for regjeringens kvalitetsreform for eldre, som har adoptert navnet fra Stavanger.
  • Stavanger har gjort en rekke strukturelle og organisatoriske endringer som understøtter målene med reformen, og har vært et lokomotiv i utviklingsarbeidet i regionen. Kommunen har hentet inspirasjon fra danske kommuner, men har ikke passivt kopiert eller adoptert disse. Ideene er videreutviklet for å passe inn i Stavanger.
  • Kommunen har lykkes relativt godt i arbeidet med hverdagsmestring, og en betydelig andel av brukerne mottar hverdagsrehabilitering eller opplæringstiltak.
  • Disse tiltakene fører til et redusert behov for hjemmesykepleie.
  • Til tross for gode resultater, er andelen med hverdagsrehabilitering og opplæringstiltak redusert noe de to siste årene. Det er også store forskjeller mellom helse- og sosialdistriktene.
  • Målene med reformen har god forankring øverst i kommunen, i den politiske og administrative ledelsen, men det ser ut til å være større variasjoner blant linjeledere og ansatte lengre ned i organisasjonen. Målene ser ut til å være best forankret i Madla og Tjensvoll helse- og sosialdistrikt.
  • Det er betydelige variasjoner i tjenesteutførelsen blant de ansatte mht. å jobbe med hverdagsmestring - fra entusiaster og ildsjeler på den ene siden - til de som er skeptiske til denne måten å jobbe på, på den andre.
  • Kommunen ser ikke ut til å ha lykkes helt med å bygge en felles kultur innenfor praksisfeltet, til tross for at det er gjennomført en rekke kulturbyggende tiltak.
  • Stavanger har gjennomført en del gode kompetansehevingstiltak, men samlet sett har tiltakene vært sporadiske og for lite systematiske, spesielt rettet mot de ansatte i hjemmetjenesten. Det ser ut til å være behov for et praksisnært kompetanseløft, som kan være med å legge grunnlaget for en mer likeartet praksis.
  • Samhandlingen mellom hverdagsrehabiliteringsteamet og hjemmesykepleien har et betydelig forbedringspotensial. Dette gjelder i første rekke oppfølgingen av felles brukere.
  • Vi finner enkelte tegn på omstillingstrøtthet i organisasjonen. For kommunen blir det fremover viktig å holde «reformtrykket» oppe, noe som er krevende i en stor og kompleks organisasjon.
  • Stavanger har kommet lengst i arbeidet med velferdsteknologi av våre utvalgte kommuner. Likevel er det få velferdsteknologier som har fått noe stort omfang, med unntak av digitale trygghetsalarmer og til dels elektroniske medisindispensere, der sistnevnte har gitt en klar økonomisk gevinst. Flere teknologiske løsninger skal etter hvert tas i bruk. Hundvåg og Storhaug helse- og sosialdistrikt har klart flest brukere med elektroniske medisindispensere.
  • Målet om egenmestring ser ut til å ha varierende oppslutning blant brukerne. For noen brukere og pårørende er hjelp til selvhjelp et tegn på kvalitet. For andre er det ikke det. De har et ønske om at pleierne skal gjøre oppgavene for dem. For dem er det motsatte av målene i reformen et tegn på kvalitet. Vi har fått lignende tilbakemeldinger i de andre undersøkte kommunene.
  • Det ser ikke ut til at hjemmetjenestene er blitt billigere de siste årene, snarere tvert i mot. Utgiftene til eldre hjemmetjenestemottakere er høyere i Stavanger enn de andre storbykommunene, og utgiftsveksten er større.
  • Men dersom vi ser på kommunens totale pleie- og omsorgsutgifter, korrigert for behov, ser vi at forskjellene mellom Stavanger og de andre storbyene blir stadig mindre. I 2013 brukte Stavanger 15,6 prosent mer enn snittet for de andre storbyene til pleie og omsorg. I 2018 brukte Stavanger 6,6 prosent mer. Det er vanskelig å fastslå en årsakssammenheng her, men det er interessant å merke seg at nedgangen kommer i årene etter at Leve HELE LIVET ble igangsatt.