Rapporter

Krisehåndtering og beredskap i Lund kommune

Publisert: 12.06.2019 Oppdatert: 03.09.2019

Svært få kontrollerte virksomheter har en egen ROS-analyse, alle har en beredskapsplan, men få har øvd på beredskapsplanen.

Hovedformålet med prosjektet har vært å vurdere beredskapen på virksomhetsnivå i kommunen. I tillegg har vi undersøkt hvordan kommunen har fulgt opp tilbakemeldingene etter Fylkesmannens tilsyn i 2015. 

Kommunen har hovedsakelig fulgt opp avvikene i tilsynet fra Fylkesmannen på en god måte, men har ikke revidert overordnet beredskapsplan siden den ble vedtatt høsten 2016. Per i dag har ikke kommunen plan for opplæring av alle som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Dette ble også påpekt av Fylkesmannen i 2015. 

Kun to av åtte kontrollerte virksomheter har en egen ROS-analyse, alle har en beredskapsplan, men få har øvd på beredskapsplanen. Beredskapsplanene er hovedsakelig utarbeidet på bakgrunn av lovverk og beredskapserfaringer hos lignende virksomheter. Det er sentralt i beredskapsarbeidet at det skal være en klar kopling mellom ROS-analyse og beredskapsplan. Til tross for at virksomhetene i følge kommunens overordnende ROS-analyse skal øve på beredskapsplanen, er det kun Lundbadet som oppgir at de jevnlig øver på andre scenarioer fra beredskapsplanen enn brann.

Intervjuobjektene opplever hovedsakelig at ansvarsdelingen er klar i en krise- eller beredskapssituasjon, men enkelte oppgir at sårbarheten øker når de fast ansatte ikke er til stede. Å øve på scenarioer i beredskapsplanen vil gi et bilde av om ansvarsdelingen rent praktisk er klar i en krisesituasjon, eller om det er behov for å justeringer. 

Etter vår vurdering er det grunn til uro når flere av virksomhetene oppgir at de mangler etvarslingssystem for å varsle brukere i situasjoner hvor alarmen ikke skal benyttes. Det viktigste med et varslingssystem er at alle er enige om hvordan det skal varsles og at man vet at det vil fungere.